Hvor står uttrykket "vent fra middag til to på kvelden." kommer fra?

Et veldig fransk uttrykk med et snev av absurditet

Uttrykket " vent fra klokken 12 til 14. «Kan virke overraskende ved første øyekast. Hvorfor nevne et så kort intervall (bare to timer), som om det var en uendelig eller urimelig ventetid? Det er nettopp der finessen i dette typisk franske uttrykket ligger: å si mye med lite, og vende meningen mot virkeligheten.»

En satirisk og ironisk opprinnelse

Uttrykket stammer fra 1600-tallet og er ironisk: siden «middag» er et fast og velkjent tidspunkt, ser det ut til at det å legge til «klokken to» (dvs. klokken 14) kunstig forlenger ventetiden. Men i virkeligheten håner det de som kompliserer det enkle, eller forventer det umulige. Ideen er ikke så mye å påpeke en lang ventetid, men en ventetid som er unyttig, uberettiget eller absurd.

Det er derfor en form for antifrase, et retorisk virkemiddel som er vanlig i det franske språket, der den bokstavelige betydningen reverseres for å produsere en komisk eller kritisk effekt.

Et uttrykk relatert til andre franske vendinger

«Å vente fra klokken tolv til klokken to» er en del av et sett med uttrykk som formidler nytteløsheten i en innsats eller mangelen på sammenheng i en tilnærming:

• «Å gjøre ting mer komplisert enn de trenger å være»: å komplisere det som er enkelt.
• «Å stå opp tidlig om morgenen ved middagstid»: påpeker en selvmotsigelse i begrepene.

Disse formlene avslører en viss fransk måte å håndtere logikk med hån på, å påpeke hverdagslivets usammenhengende egenskaper.

Hvordan kan vi bruke det i dag?

I dag kan uttrykket brukes til å kritisere en overdrevet forventning eller for å forsiktig håne malplassert perfeksjonisme.

For eksempel: «Nøler du fortsatt med å velge klokke? Med dette tempoet ender du opp med å vente fra klokken 12 til 14 for å bytte til Charlie-tid.»

Det lever fortsatt, men er mindre vanlig i ungdomsslang. Det beholder likevel en retrosjarm, gjennomsyret av tørr humor.